Skipsreder Peder, han er klar for å dra,
Med båten si' som kalles Spleiselaget, ja!
Med opplagshenger'n han bygde helt selv,
Drømmer han om sommerdager, fri som en fjell.
For når sola skinner og bølgene slår,
Da samler vi oss ombord der vi går.
Med venner og øl, og spriten står klar,
På Spleiselaget, vi fester og tar det vi har.
Peder han jobba, ja han slet dag og natt,
Men nå er det frihet - og flaskene tatt.
Venner har hjulpet, ja, spleisa og stått,
Sammen har vi bygd det, nå skal det bli flott!
For når sola skinner og bølgene slår,
Da samler vi oss ombord der vi går.
Med venner og øl, og spriten står klar,
På Spleiselaget, vi fester og tar det vi har.
Seilene heises, kapteinens flir,
Nå er vi klare for land eller tir.
Fra morgen til kveld, her finnes ei ro,
På Spleiselaget, der lever vi nå!
For når sola skinner og bølgene slår,
Da samler vi oss ombord der vi går.
Med venner og øl, og spriten står klar,
På Spleiselaget, vi fester og tar det vi har.
Så skål for Peder, for Spleiselaget vårt,
For bølger, for øl og for seilasens sport.
På hengeren hjem, når sommer'n er forbi,
Men neste år, ja da tar vi til sjøs på ny.