Det er kvelden før kvelden
Felumbs vindu skinner i gull
Han har ingen der som venter
Kroppen skjelver, han er full
Han vil skjule seg i skyggen
Sjelens evige gjennomtrekk
Er på leiting etter hjemmet
Men vil bare dra langt vekk
To lyse og en lapskaus
På Ottos hjørnebord
Han tenker på den gangen han kunne få
En pilsnerøl på borg
Som slukket all verdens sorg
På Ottos hjørnebord
Med utsikt over byens torg
Så trekker han ned gata
Som bærer kongesønnens navn
Der forfallet er verre
Enn i ei sliten storbyhavn
Der dagene ble skrevet
I spennende kursiv
Nå venter han og hele byen
På et nytt og bedre liv
Så tar mannen siste indre
Ved Borghilds teppe og panel
Til pøbben nedi bakken
Nødhavn for en sliten sjel
Men det vil alltid bare være
De brune bulers substitutt
For en som drømmer sårt tilbake
Da han var Ottos førstereisgutt