Det er som tiden
Renner over
I det fjerne
Og drypper time etter time
Langs en åker av alt
Man kunne be om
Og med blomster
Verdt å dø for
Hver en
Og de slår
Alle hjerter
De slår
Rett under foten av
Et klokketårn
Langs strømmen
Med det jeg ør og trøtt
Fornemte
Var minutter igjen
Fant jeg portalen
Jeg i Lethe
Hadde spilt og forsømt
Så jeg manet den vid
Og lot den frakte meg dit
Der dragehjertet lå
I falmet og fargeløst skinn
Der dragehjertet lå
Forlengst takket av
Og med skrog som
Saktmodig og skjelvende
Vendte seg mot meg
Og spurte forsagt
'Er det du'
Men det slo
Slik jeg håpet
Det slo
Å bryte vinden
Mot et mål
Som kanskje finnes
Å bruke vingeslag
På vingeslag
I evige ufullendte sirkler
Og å stjele seg et sekel
I støy
Er den medfødte dragningen
Som brakte meg hit
Der dragehjerter slår
I flammer og rasende kast
Der dragehjerter slår
I årvåken uro
Og redet sinn
Og stadig i omløp
Og stadig i endring
Og stadig i kurs
Og i drift
Men de slår
Slik som lagd for
De slår
Jeg ser at tiden
Skinner vakkert fra det fjerne
Og kjenner bruset
Av mitt drageblod
Som aldri kan flyte
Like gildt
Men gjør det enkelt å forsvare
Tross alt
At jeg stjal meg en annen tid
Og fraktet den hit
Mitt dragehjerte slår
I kaos og enerett her
Mitt dragehjerte slår
Hvor enger og åkre
Er blott et speil
Som kanskje får godkjent
En krusning i Lethe
Og kanskje et ekko av liv
I et siste
Udødelig
Slag