Du va en fremmed, kom ubuden til mitt hus
Spiste og drakk, sa aldri takk, laug meg opp i fjeset
Du tok deg til rette, tenkte at du va trygg
I en slik leik trur'kje eg du veit ken som blir lagt på rygg
Nei, ken som blir lagt på rygg
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut
Fordi eg e gjestfri, trur du at eg e snill
Kanskje du trur eg e snill som et lam og ikkje kan være vill
Fordi eg e gavmild, trur du at eg e dum
Kanskje du trur eg e dum som en stut, men stuten he enda horn
Ja, stuten he enda horn
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut
Hard som et plogskjær, smidig som en orm
En bonde som sår år etter år, natur som skifta form
Stødig som fjellet, leiken som en vind
En dykker i stup mot det mørkaste djup, ei bølge som rulla inn
Ja, ei bølge som rulla inn
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut
Eg tek han, eg tek han, eg tek han, eg tek han ut
Eg tek han, tek han, akt deg, eg tek han ut