Med gjennomterpede grimaser forvaltes vi rundt
Hule, monotone fraser, blekere for hvert sekund
I en kokong, jeg ser alt
Ingen fasong, jeg ser alle
Under radaren, under bakken
Her vil jeg bli
Jeg bruser med fjøra, jeg låner mer tid
Til å døyve tankene til alt er forbi
Jeg bukker og neier, jeg trur ingen ting
Ingen ting er hellig, bare gi meg dopamin!